Elever som blir lærekandidater, lærer færre av målene i læreplanen for faget. Ordningen er altså for elever som ikke kan gjennomføre et fullverdig fag- eller svennebrev. Men det er ingenting i veien for at elever som har gjennomført lærekandidatløp, senere lærer seg alle målene i læreplanen, og likevel får fullt fagbrev.
Ordningen med å være lærekandidat kan passe blant annet for personer med ulike funksjonsnedsettelser som lærevansker, kognitive utfordringer, utviklingshemming, sansetap, psykiske helseutfordringer eller er i en livssituasjon som gjør det vanskelig å følge et ordinært løp mot fag- eller svennebrev. Det er ikke krav om å ha en medisinsk vurdering eller diagnose for å bli lærekandidat.
Lærekandidater kan ha rett til individuelt tilrettelagt opplæring. Dette er en rettighet som skal innvilges gjennom et enkeltvedtak, og spesialpedagoger skal vurdere om eleven har behov for slik opplæring, og hvor mye. Vi mener det er naturlig å operere med to hovedtyper av lærekandidater
ILLUSTRASJON TO FORSKJELLIGE LØP (SE MEDIEBANK)
Uavhengig av om eleven har vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring eller ikke, har de ulike utfordringer. Noen lærekandidater trenger mye tilrettelegging. Andre trenger altså mindre. Felles for dem alle er at de får et tilrettelagt opplæringsløp.
For elever med nevroforstyrrelser eller andre særskilte behov gir lærekandidatløpet en reell mulighet til å oppnå grunnleggende kompetanse innen et bestemt yrke, ofte gjennom praktiske og mestringsorienterte arbeidsoppgaver. Det kan være logistikkfaget, vaskerifaget eller andre fag.
Elever med større utfordringer stenges ute
I Norge er det fylkeskommunene som til en viss grad bestemmer hva slags fagopplæringstilbud hvert fylke har. Dette gir betydelige geografiske ulikheter. Elever med behov for en tilrettelagt fagopplæringsarena får derfor svært ulike muligheter avhengig av hvor de bor. Særlig er det elever med større utfordringer som ikke får et tilbud om å gå yrkesfag. Tilbudet til denne eleven koster også mest, da eleven trenger mer tilrettelegging.
Elever har rett til å sette opp tre valg for hva slags program de ønsker på videregående. I enkelte fylker får ikke elevene et reelt valg. Mange blir henvist til å få undervisning på skolen selv om de ønsker å lære seg et praktisk fag.
Alle fylker finansierer individuelt tilrettelagt opplæring i skolen for elever med behov. Men dersom eleven ønsker individuelt tilrettelagt opplæring i bedrift, gir mange fylker ikke nok i tilskudd til at eleven kan få den muligheten.
Resultatet er at mange av disse elevene i praksis blir utestengt fra fagopplæringen og mister muligheten til å utvikle seg gjennom arbeid i en lærebedrift.
ILLUSTRASJON: Graf som viser andel lærekandidater som andel av alle med yrkesfag (2024) – SE MEDIEBANK
Trenger tydelige nasjonale regler
iArbeid arbeider for at alle fylker skal tilby tilrettelagt fagopplæring også for elever med nevroforstyrrelser eller tilsvarende utfordringer. Målet er å sikre likeverdige muligheter for yrkesopplæring, mestring og deltagelse i arbeidslivet – uavhengig av bosted eller funksjonsnivå.
Stortinget har gitt regjeringen i oppdrag å presisere hvem som kan bli lærekandidat. Resultatet er en veileder fra Utdanningsdirektoratet (2025).
Pr februar 2026 har effekten av veilederen begynt å vise seg. Slik iArbeid vurderer effektene så langt, bidrar den ikke til å sikre at flere grupper kan få et lærekandidat-tilbud. Veilederen er ikke tydelig nok på at også elevene med størst utfordringer, har rett til et tilbud.
iArbeid har dialog med relevante myndigheter for å sikre at lærekandidatløp blir tilgjengelig for alle som ønsker og har behov, og for at fylkene gir like tilbud.
Faktabokser
Faktaboks: Lærling og lærekandidat
Lærling
-Opplæring i bedrift
-Følger alle målene i læreplanen
-Fører til fagbrev eller svennebrev
Lærekandidat
-Opplæring i bedrift
-Følger deler av læreplanen
-Fører til kompetansebrev
-Kan få opplæring enten på tilrettelagt arena eller i ordinær bedrift
Fysisk, sosial, pedagogisk tilrettelegging – dette skiller lærekandidatene fra hverandre,m å ta hensyn til ett eller flere av disse
Faktaboks: Dette er status
-Veileder fra Utdanningsdirektoratet kom i 2025
-Skal presisere hvem som kan bli lærekandidat
-iArbeid vurderer at veilederen ikke er tydelig nok
-Elever med størst utfordringer risikerer fortsatt å falle utenfor
Faktaboks: Geografiske forskjeller
-Fylkeskommunene bestemmer i stor grad tilbudet
-Tilrettelagt fagopplæring varierer mellom fylker
-Ikke alle elever får reelt valg om yrkesfag
-Tilrettelegging i bedrift finansieres ulikt
-Bosted kan avgjøre muligheten til læreplass