Sånn skriver du klart og godt

Her finner du prinsippene og skrivereglene vi følger i iArbeid. Målet er tekster som leseren lett finner, forstår og kan bruke.

Siden bygger på Digitaliseringsdirektoratets språkprofil. Du kan også bruke den når du skriver for din egen bedrift.

Avklar dette før du begynner:

• Hvem skal lese, og hvor mye kan de fra før?
• Hva skal leseren vite eller gjøre etterpå?
• Hvilken teksttype og kanal passer best?
• Blir budskapet tydeligere med tabell, figur, bilde eller video?

Skriv gjerne rett ut hvem teksten er for og hva leseren får ut av den. Da ser de raskt om den er relevant.

Leseren skal finne svaret uten å lese alt. Bruk overskrifter og mellomtitler som sier hva avsnittet handler om. Hele setninger eller spørsmål fungerer ofte bedre enn ett ord.

Ikke: Ledelse
Men: Hva gjør iArbeid for å utvikle ledere i bransjen?

Ikke: Toppledere
Men: Toppledere får eget kompetansetiltak for digitalisering

Overskrifter har ikke punktum, men spørsmål får spørsmålstegn. Vær sparsom med utropstegn.

Skriv «du» til enkeltpersoner og «dere» til virksomheter, ikke «man» eller «virksomheten». Om oss selv skriver vi «iArbeid» og «vi». Det må gå fram hvem «vi», «du» og «dere» er.

Ikke: Oppdragsgiver får en samlet oversikt over kunngjøringene som er foretatt.
Men: Dere får en samlet oversikt over kunngjøringene dere har publisert.

Verb gjør teksten konkret. Bytt ut tunge substantiver med verb: ikke «bidra til kvalitetsforbedring av tjenester», men «gjøre tjenestene bedre».

Aktiv form viser hvem som gjør hva. Passiv form skjuler det.

Ikke: Informasjon skal innhentes.
Men: Som oppdragsgiver skal dere innhente informasjon.

Ikke: Det er dere som skal foreta utvelgelsen av de ansatte som skal få oppfølging.
Men: Dere velger selv hvilke ansatte dere vil følge opp.

Passiv er greit når det er ukjent eller uviktig hvem som handler: «Alle nye IKT-løsninger som utvikles etter 1. juli 2014, må være universelt utformet.»

Fagord er greit, men forklar dem hvis du ikke er sikker på at leseren kjenner dem. For eksempel: «Innovasjon er å fornye eller lage noe nytt som skaper verdi for virksomhet, samfunn eller innbyggere.»

Unngå abstrakte formuleringer, interne forkortelser og annet «stammespråk». Skriv det du faktisk mener, selv om setningen blir litt lengre.

Ikke: …tilby nettstedet som lokalpolitisk arena.
Men: …at nettsiden skal være stedet der innbyggerne finner alt om lokalpolitikken.

Sett komma

• mellom helsetninger bundet sammen med «og», «men», «for» eller «eller»: «Formen er eksperimenterende, og løsningen er ikke kjent på forhånd.»
• etter en leddsetning som står først: «Når regelverk er vanskelig å forstå, kan innbyggere gå glipp av viktige rettigheter.»
• etter som-setninger, også når «som» er underforstått: «Bedrifter som ikke er i skatteposisjon, kan også søke.»
• mellom to leddsetninger som står etter hverandre: «Mange svarte at de kjente seg igjen, og at utfordringene var relevante.»

Huskeregel: Komma havner nesten alltid foran et verb, ofte foran «og» og alltid foran «men».

Bindestrek (-) binder ord sammen

• når to ord deler for- eller etterledd: «postnummer og -adresse», «Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet»
• når et ledd er en forkortelse eller et tall: «EHF-katalog», «2023-rapporten», «e-post»
• i sammensetninger med egennavn: «iArbeid-rapporten»

Det er bare mellomrom ved bindestreken når den erstatter et ordledd, og da bare på én side.

Tankestrek (–) er lengre. Du får den med Ctrl + minus på talltastaturet, eller Alt + 0150. Bruk den

• uten mellomrom i tidsrom og strekninger: «10.15–10.45»
• med mellomrom rundt et innskudd i en setning
• som replikkstrek

Semikolon kan stå mellom to helsetninger som henger tett sammen, og mellom ledd i en oppramsing: «Erna Solberg, Høyre; Jonas Gahr Støre, Arbeiderpartiet».

Vær sparsom med kursiv, anførselstegn og understreking. Kursiv passer for titler og for å markere et begrep. Sitater markerer du med anførselstegn eller sitatstrek, ikke flere ting samtidig.

Genitiv skrives uten apostrof: «iArbeids rapporter», «UDIRs program». Unntakene er ord som slutter på s, x eller z («Sandnes’ innbyggere»), forkortelser som slutter på liten bokstav og leses bokstav for bokstav («Ap’s politikk»), og nettadresser («iarbeid.no’s profil»).

• Offentlige virksomheter har stor bokstav bare i første ord: «Statistisk sentralbyrå», «Klima- og miljødepartementet».
• Stillingstitler har liten bokstav, også i e-postsignaturer og på visittkort: «underdirektør».
• Lover, forskrifter og avtaler har liten bokstav: «forvaltningsloven», «hovedavtalen».
• Institusjonen har stor bokstav, personen liten: «Statsforvalteren» (embetet), «statsforvalteren» (personen).
• «Stortinget» har alltid stor bokstav. «Regjeringen» kan ha stor bokstav om den sittende regjeringen.
• Nettadresser skrives med små bokstaver: «altinn.no». Unntak: «Norge.no».

• Skriv tall til og med tolv med bokstaver i løpende tekst. Omtrentlige tall kan også skrives med bokstaver: «ca. tretti deltakere». I tekster med mange tall kan du bruke siffer hele veien.
• Desimaler har komma: «21,7 %». Ordenstall har punktum: «1. kapittel».
• Store tall: 1000 eller 1 000, 10 000, 100 000.
• Telefonnumre: 22 22 22 22, +47 99 99 99 99, kortnummer 05550.
• Dato: 10.9.2025 eller 10.9.25, uten mellomrom og skråstrek. Med bokstaver: «10. september». I P360: 01.09.2025. Til teknisk bruk: 2025-09-10.
• Klokkeslett: 10.15. Tidsrom: 10.15–10.45.

Unngå forkortelser og prosenttegn i løpende tekst. Bruk dem bare der det er trangt, for eksempel i tabeller. Skriv dem slik:

bl.a., ca., dept., div., dvs., ev., f.eks., innb., jf., kl., kr, m.a.o., md. (ikke mnd.), mfl., min (minutt), min. (minimum), m.m., mv., off., osv., pga., sign., Meld. St. (ikke St.meld.), GB, MB, kB, m (meter).

• Da eller når: «da» om noe som skjedde én gang i fortiden, «når» om nå eller noe som skjer flere ganger. Huskeregel: «Den gang da, hver gang når.»
• Enda eller ennå: Begge kan brukes om tid: «Saken er ennå ikke avgjort.» Om grad må du bruke «enda»: «enda bedre».
• Fokus: Du kan «ha noe i fokus» og «fokusere på» noe, men ikke «sette fokus på». «Hovedfokus» er dobbelt opp. Skriv heller «legge vekt på», «prioritere» eller «framheve».
• I forhold til betyr «sammenlignet med». I andre sammenhenger skriver du «om», «til», «i» eller «når det gjelder».

• Alle punktene skal ha samme form: hele setninger, setningsdeler eller stikkord.
• Hele setninger får stor forbokstav og punktum. Setningsdeler og stikkord får liten forbokstav og ikke punktum.
• Sett kolon bare der du ville satt kolon i vanlig tekst.
• Blir punktene lange eller mange, skriv heller avsnitt med mellomtitler.

Eksempel: På norge.no kan innbyggerne få hjelp til å

• velge digital postkasse
• bruke ID-porten

Mange ord har flere riktige former. Hold deg til én form i samme tekst, særlig når flere skriver sammen. Se spesielt opp for disse:

Bokmål: begreper/begrep, eksempler/eksempel, problemer/problem, gruppa/gruppen, kapitlet/kapittelet, kollegaer/kolleger, mottager/mottaker, mottagelse/mottakelse, deltager/deltaker, deltagelse/deltakelse, sammenligning/sammenlikning, bygget/bygd, laget/lagd, finnes/fins, gav/ga, stod/sto, ligne/likne, fram/frem, i stedet/isteden, i stedet for/istedenfor, iallfall/i alle fall/i hvert fall, verken/hverken, -ete/-ede.

Nynorsk: eksempel/døme, forhold/høve, forskrift/føresegn, formål/føremål, tilskot/tilskott, behandling/handsaming, begynne/byrje, bygge/byggje, forvente/vente, fremme/fremje, foreslå/føreslå, komme/kome, beskrive/skildre, sørgje/syte, bety/tyde, ønskje/ynskje, igjen/att, derfor/difor, enkelt/einskild, forsiktig/varsam, forskjell/skilnad, hos/hjå, kvifor/korfor, mens/medan, verken/korkje.