Skriveregler og tips

Det skal i utgangspunktet ikke være apostrof ved genitiv på norsk («direktoratets språkprofil», «avdelingens retningslinjer», «iArbeids rapporter», «UDIRs program», «BODs prosjekt»).

De viktigste unntakene er ord som slutter på en s-lyd, altså bokstavene s, z og x («Sandnes’ innbyggere», «VIS’ seminar»), forkortelser som ender på liten bokstav, skrives uten punktum og leses bokstav for bokstav («Ap’s politikk) og internettadresser («iarbeid.no’s profil»).

Bindestreken (-) brukes for å binde ord sammen, og du får fram tegnet ved å trykke på minustegnet på tastaturet. I disse tilfellene bruker du bindestrek:

• når to ord har samme for- eller etterledd (bindestreken kan erstatte både etterledd og forledd)
• når et ord inneholder et ledd som er en forkortelse eller et siffer
• ved sammensatte ord med egennavn

Det skal være mellomrom på den ene siden av bindestreken når du bruker den for å erstatte et for- eller etterledd. Ellers skal det ikke være mellomrom rundt bindestreken.

Eksempler

• Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet
• postnummer og -adresse
• bruk av infrastruktur for EHF-katalog
• 2023-rapporten
• iArbeid-ansatte, iArbeid-rapporten, iArbeid-veilederen, iArbeid-nettside, iArbeid-notat, iArbeid-direktør
• e-post, felles e-post (eventuelt «felles-e-post»), e-læring, e-læringskurs, e-handel, e-handelsplattform, e-forvaltning, e-forvaltningskonferansen

Når du skal fortelle om noe som skjedde én gang, i fortiden, bruker du «da».

Når du skal fortelle om noe som skjer nå, eller som har skjedd flere ganger, bruker du «når»: «Den gang da, hver gang når.»

Eksempler

• Da vi oppdaget feilen, rettet vi den med en gang.
• Når vi oppdager feil, retter vi dem med en gang.

Det er valgfritt om du vil bruke «enda» eller «ennå» som tidsadverb: «Saken er enda/ennå ikke avgjort.» Men skal du uttrykke grader av noe, må du bruke «enda»: «Les igjennom teksten enda en gang. Da blir den enda bedre.»

Som hovedregel skal vi unngå forkortelser og prosenttegn i løpende tekst. Noen ganger kan det likevel være nødvendig å bruke forkortelser, for eksempel i tabeller eller andre formater med liten plass.

Korrekte forkortelser

• bl.a. – blant annet
• ca. – cirka
• dept. – departement
• div. – diverse
• dvs. – det vil si
• ev. – eventuelt
• f.eks. – for eksempel
• GB – gigabyte
• innb. – innbygger
• jf. – jamfør
• kB – kilobyte
• kl. – klokken
• Kr – kroner
• m – meter
• m.a.o. – med andre ord
• MB – megabyte
• md. (ikke mnd.) – måned, måneder
• mfl. – med flere
• min – minutt
• min. – minimum
• m.m. – med mer
• mv. – med videre
• off. – offentlig
• osv. – og så videre
• pga. – på grunn av
• sign. – signert, signatur
• Meld. St. – stortingsmelding (før: St.meld.)

Noe kan «være i fokus», du kan «ha noe i fokus», og du kan «fokusere på» noe. Men du kan ikke «sette fokus på» noe. «Hovedfokus» er smør på flesk.

Forsøk å bruke andre ord enn «fokus». Skriv heller «legge vekt på», «framheve», «rette søkelyset mot», «prioritere» eller lignende.

Når du bruker dette uttrykket riktig, betyr det «sammenlignet med». I noen slike tilfeller kan det lille ordet «enn» være en god erstatning.

Det er en vanlig feil å bruke uttrykket «i forhold til» når det ikke dreier seg om sammenligning. Da må du skrive om med andre preposisjoner som for eksempel «i», «til» og «om» eller eventuelt uttrykk som «når det gjelder», «med hensyn til» og «knyttet til».

Komma gir leserne pauser og gjør det enklere å forstå hva som hører sammen, og hva som ikke gjør det.

For å forstå kommareglene er det nyttig å vite hva en helsetning og en leddsetning er.

• En helsetning er en setning som kan stå alene og gi mening.
• En leddsetning er også en setning, men den fungerer alltid som en del av en helsetning og kan følgelig ikke stå alene.

Eksempel på helsetning der første del fram til komma er leddsetning 

• Dersom en tjeneste ikke er oversatt til engelsk, blir den norske teksten vist.

Grammatisk komma handler om å plassere komma i overgangen mellom to eller flere helsetninger, mellom to eller flere leddsetninger, eller mellom leddsetning og helsetning. Legg også merke til at komma nesten alltid havner foran et verb i nåtid eller fortid, og dessuten ofte foran «og» og alltid foran «men».

Fire viktige kommaregler

• Regel 1: Det skal være komma mellom helsetninger

Det skal være komma mellom helsetninger som er bundet sammen av “og”, “men”, “for” og “eller”. Eksempler:

• • Formen er eksperimenterende, og løsninger ikke kjent på forhånd
  • I 2015 ble spørreskjemaet sendt i posten, men det kunne også besvares på internett.

• Regel 2: Det skal være komma etter en leddsetning som står først i en helsetning

Når en helsetning starter med en leddsetning, skal det stå komma etter leddsetningen. Leddsetninger innledes med ord som «hvem», «hva», «hvordan», «hvis», «om», «når», «da», «at», «fordi», «dersom», «som» og lignende. Eksempler:

• • Når regelverk er vanskelig å forstå, kan innbyggere gå glipp av informasjon om viktige rettigheter og plikter.
  • Da de fornyet nettsidene sine, involverte de brukere i hele utviklingsprosessen.

• Regel 3: Det skal være komma ved som-setninger

Det skal alltid være komma etter som-setninger. En som-setning er en leddsetning som starter med ordet «som». Vær spesielt oppmerksom på denne regelen, som bidrar til å vise hva som hører sammen med hva i en setning.

Noen ganger er ordet «som» underforstått, det vil si at ordet ikke står i setningen. Likevel skal det være komma her på samme måte som i en vanlig som-setning. Eksempler:

• • Bedrifter som ikke er i skatteposisjon, kan også søke.
  • Kriteria som ligg til grunn for vurderingane, fokuserer på eigenskapar ved grensesnittet mot innbyggjarane (front-end).
  • De fleste informantene synes at regelverket de selv forvalter, stort sett er greit å forstå – også for andre. (Underforstått: …regelverket [som] de selv forvalter..)

• Regel 4: Det skal være komma mellom sideordnede leddsetninger

Når to leddsetninger står etter hverandre i helsetningen, skal det være komma mellom dem.

At to leddsetninger er sideordnede, betyr at de ikke er avhengige av hverandre, men at de uavhengig av hverandre står til helsetningen. Setningene er bundet sammen av «og», «men», «for» og «eller», og innledes gjerne med «hvem», «hva», «hvordan», «hvis», «om», «når», «da», «at», «fordi», «dersom», «som» og lignende. Eksempler:

• • Prosjektets mål var å finne ut mer om hva som hindrer og motiverer bruk av digitale tjenester, og hva som skal til for å få flere til å kommunisere med forvaltningen digitalt.
  • Mange svarte at de kjente seg igjen, og at de opplevde alle de skisserte trekkene som relevante utfordringer for departementene.
  • For dei tilsette handlar det om å få høve til reell påverknad på korleis arbeidsplassen deira skal organiserast, og korleis arbeidsmetodane blir utvikla.

Vi skal være varsomme med å bruke kursiv, anførselstegn og understrekinger i tekst fordi det fort gir et rotete inntrykk.

Kursiv brukes vanligvis for å utheve titler på bøker og dokumenter eller for å markere et begrep i en setning.

Sitat markerer vi primært med anførselstegn (eller tankestrek som sitatstrek). Husk at det er unødvendig å markere et sitat med både anførselstegn, kursiv og innrykk.

Det finnes ofte flere korrekte skrivemåter av ord og bøyningsformer. Vi bør likevel holde oss til én form av ett og samme ord i én og samme tekst. Dette er spesielt viktig å være bevisst på når flere skal skrive sammen.

Valgfrie former på bokmål som vi bør være spesielt oppmerksomme på:

Substantiver: 
begreper – begrep (ubestemt form flertall)
eksempler – eksempel (ubestemt form flertall)
problemer – problem (ubestemt form flertall)
gruppa – gruppen
kapitlet – kapittelet
kollegaer – kolleger
mottagelse – mottakelse
mottager– mottaker
deltagelse – deltakelse
deltager – deltaker
sammenligning – sammenlikning

Verb: 
bygget – bygd (preteritum og perfektum av «å bygge»)
finnes – fins
gav – ga (preteritum av «å gi»)
laget – lagd (preteritum og perfektum av «å lage»)
ligne – likne
stod – sto (preteritum av «å stå»)

Andre ord: 
iallfall – i alle fall – i hvert fall
fram – frem (og «fremtid», «fremover» osv.)
i stedet – isteden
i stedet for – istedenfor
-ete – -ede (i adjektiviske partisipper som for eksempel «overordnede»)
verken – hverken

Det finnes ofte flere korrekte skrivemåter av ord og bøyningsformer. Vi bør likevel holde oss til én form av ett og samme ord i én og samme tekst. Dette er spesielt viktig å være bevisst på når flere skal skrive sammen.

Valgfrie former på nynorsk som vi bør være spesielt oppmerksomme på:

Substantiv:
eksempel – døme
forhold – høve
forskrift – føresegn
formål – føremål
tilskot – tilskott
behandling – handsaming

Verb: 
begynne – byrje
bygge – byggje (og andre ord med valfri -j)
forvente – vente
fremme – fremje
foreslå – føreslå
komme – kome
beskrive – skildre
sørgje – syte
bety – tyde
ønskje – ynskje

Andre ord:
igjen – att
derfor – difor
enkelt – einskild
forsiktig – varsam
forskjell – skilnad
hos – hjå
kvifor – korfor
mens – medan
verken – korkje

Hva slags form skal punktene ha?

For at en punktliste skal fungere godt, må alle punktene ha samme språklige form. De må enten være fullstendige setninger, setningsdeler eller stikkord.

Stor eller liten forbokstav?

Hvis alle punktene er fullstendige setninger, skal det være stor forbokstav og punktum til slutt. Hvis punktene består av setningsdeler eller stikkord, skal de derimot stå med liten forbokstav og uten punktum til slutt.

Kolon eller ikke kolon?

Det skal bare være kolon etter innledningsordene hvis det ville vært kolon der i vanlig løpende tekst.

Når passer det å bruke punktlister?

En punktliste skal først og fremst gi leserne oversikt og hjelp til å sortere informasjon som hører sammen. Er punktene lange og mange, er det bedre å skrive dem ut i vanlig løpende tekst og heller dele dem inn i avsnitt med mellomtitler.

Eksempler

Målet er at virksomheten

• gjennomfører aktiviteter i tråd med Stortingets vedtak og forutsetninger og departementets mål og prioriteringer
• bruker ressursene effektivt
• rapporterer relevant og pålitelig resultatinformasjon
• har forsvarlig internkontroll
• gir faglige råd og vurderinger som kan inngå i departementets arbeid med politikkutformingen

På www.norge.no kan innbyggerne få hjelp til å

• velge digital postkasse
• bruke ID-porten
• reservere seg

Besvar noen enkle spørsmål:

• Hvor mye risiko er vi utsatt for, og hva kan konsekvensene bli?
• Hvor mye mindre risiko er vi utsatt for, og hvor mye reduseres konsekvensene dersom vi investerer tid og penger i ulike tiltak?

Semikolon kan du bruke i to tilfeller:

• mellom to hovedsetninger der den andre utfyller eller på annen måte henger sammen med den første
• mellom leddene i en oppramsing

Eksempler

• I iArbeid er det en satsing på klarspråk; flere avdelinger er involvert i prosessen.

Følgende kandidater stilte i debatten: Erna Solberg, Høyre; Jonas Gahr Støre, Arbeiderpartiet; Sylvi Listhaug, Fremskrittspartiet.

Statlige og kommunale virksomheter som består av flere ord, skal ha stor forbokstav bare i det første ordet: Statistisk sentralbyrå, Norsk rikskringkasting, Klima- og miljødepartementet.

Det skal være liten forbokstav i stillingstitler. Det gjelder også i e-postsignaturer og på visittkort.

Det skal også være liten forbokstav i navn på lover, forskrifter og avtaler.

I noen tilfeller må vi skille mellom institusjon og person: Det skal da være stor forbokstav når det er snakk om institusjonen, som i «Riksadvokaten» og «Statsforvalteren», og liten forbokstav når det er snakk om personen, som i «riksadvokaten» og «statsforvalteren».

«Stortinget» (i bestemt form) skrives alltid med stor forbokstav. «Regjeringen» kan ha stor forbokstav når det er snakk om den sittende regjeringen, men du kan også velge å alltid skrive «regjeringen» med liten forbokstav.

I nettadresser er det vanlig å bruke små bokstaver («digdir.no», «uutilsynet.no», «altinn.no»), med noen få unntak, som «Norge.no».

Eksempler

• Hilsen
  Kari Nordmann
  underdirektør
• offentleglova, e-forvaltningsforskriften, forvaltningsloven, lov om offentlige anskaffelser, forskrift om offentlige anskaffelser, hovedavtalen, hovedtariffavtalen

Små tall til og med tolv bør du skrive med bokstaver i løpende tekst. Også ved omtrentlige store tall er det greit å bruke bokstaver: «Det var ca. tretti deltagere på møtet.»

I tekster med både store og små tall, kan det likevel være hensiktsmessig å bruke siffer hele veien. Det er også mulig å bruke siffer når vi ønsker å tydeliggjøre selve tallet. I dokumenter er det vanlig å bruke siffer for å markere de ulike delene, slik vi gjør i denne språkprofilen («del 1», «prinsipp 2», «teksttype 3»).

Det skal være komma, ikke punktum, i tall med desimaler («21,7 %»), men punktum etter ordenstall («1. kapittel»).

Tall grupperer du slik

1000 eller 1 000
10 000
100 000

Telefonnumre grupperer du slik

Fasttelefon: 22 22 22 22, +47 22 22 22 22
Mobiltelefon: 99 99 99 99, +47 99 99 99 99
Kortnummer: 05550

Dato skriver du slik (uten mellomrom og uten skråstrek)

10.9.
10.9.2025
10.9.25
01.09.2025 (skrivemåte for dato i p360)
01.09.25
2025-09-10 (internasjonal standard, godkjent til teknisk bruk)

Når du skriver måneden med bokstaver, skal det være punktum etter datoen og liten bokstav i måneden: «10. september».

Klokkeslett

• Tidspunkt skriver du slik: 10.15
• Tidsrom skriver du med tankestrek uten mellom: 10.15–10.45

Tankestreken (–) er lengre enn bindestreken. Du får den fram ved å holde inne Ctrl-tasten mens du trykker på minustegnet på talltastaturet, eller ved å kombinere Alt-knappen med 0150 på talltastaturet.

I disse tilfellene bruker du tankestrek:

• når du angir et tidsrom, en strekning eller andre motpoler – uten mellomrom før og etter tankestreken
• for å utheve en tilføyelse eller et innskudd i en setning eller en overskrift – med mellomrom på hver side av tankestreken

Tankestrek brukes også som sitatstrek (også kalt replikkstrek eller talestrek).