Gaming kan være en inngang til relasjon, mestring og arbeid for personer som står utenfor skole eller jobb. 30. november holder JUNG et digitalt introkurs for iArbeids medlemmer om hvordan gaming kan brukes i arbeidsinkludering.
Kurset gir et praktisk innblikk i gaming som sosial arena, mestringsarena og verktøy i arbeidsinkludering. Du lærer hvordan perspektivene kan brukes i din egen arbeidshverdag. Du trenger ikke å være gamer eller planlegge et eget gamingtiltak for å delta.
Informasjon og påmelding til kurset.
Gaming gir en lavere terskel inn
Gaming er en del av hverdagen til 89 prosent av norske barn og unge mellom 9 og 18 år (Medietilsynet, 2026). For mange er det en arena de kjenner, mestrer og føler at de hører til på.
Mange som står utenfor skole eller arbeid synes det er vanskelig å møte opp på nye steder. I digitale fellesskap er det lettere å delta. Man kan kommunisere på flere måter, og man trenger ikke vise hele seg med én gang. Derfor brukes gaming ofte før målet er jobb. Det kan åpne en samtale, bygge relasjon og tilhørighet, eller være et sted å trene på mestring, struktur og samarbeid. Det avgjørende er hva arenaen brukes til.
Hvorfor gaming kan motivere
Ifølge selvbestemmelsesteorien er kompetanse, autonomi og tilhørighet tre grunnleggende behov for motivasjon. Spill legger godt til rette for alle tre. Spilleren mestrer utfordringer, tar egne valg og er del av et fellesskap (Ryan & Deci, 2017; Ryan et al., 2006). Tydelige mål, løpende tilbakemeldinger og synlig fremgang styrker opplevelsen av mestring (Krath et al., 2021). En gjennomgang av 263 studier viser at gaming også kan være en arena for kommunikasjon, samarbeid og fellesskap (Gonçalves et al., 2023).
For arbeidsinkludering betyr dette at en person som virker umotivert i et tiltak, kan være svært motivert et annet sted. Da er det relevant å spørre hva vi kan lære av den digitale arenaen, og hva som kan overføres til oppfølging, læring og arbeid.
Kompetansen kan allerede være der
En studie fra 2026 fant 13 kategorier av ferdigheter blant gamere. 12 av dem overlappet med såkalte 21st Century Skills, altså ferdigheter som regnes som viktige i dagens arbeidsliv. Eksempler er problemløsning, samarbeid, kommunikasjon og strategisk tenkning (Hansen & Ali, 2026). Forskning på erfarne spillere i store nettbaserte spillverdener viser noe av det samme. Spillerne fordeler roller, koordinerer innsatsen, håndterer uenighet og løser komplekse oppgaver sammen (Beigi et al., 2025).
Mange bruker slike ferdigheter uten å sette ord på dem selv, og de kommer sjelden frem i CV-en eller kartleggingen. Ferdighetene blir heller ikke automatisk nyttige i en jobb. Det krever veiledning, refleksjon og praksis. Ofte er oppgaven derfor å oppdage kompetansen, sette ord på den og gi personen et sted der den kan prøves ut.
Du trenger ikke være ekspert
Veiledere trenger ikke å kjenne spillene eller være gamere selv. Litt innsikt i gamingkultur gir en felles referanseramme. Det gjør det lettere å stille gode spørsmål og å bygge relasjon. Nysgjerrighet er viktigere enn ekspertise, og det er dette introkurset 30. november skal hjelpe deg med.
Ta kontakt
