Derfor er det behov for minst 1.000 nye tilrettelagte jobber årlig
- Diskriminering: 8 av 10 personer med utviklingshemning mellom 18 og 25 år står uten jobb
- Vi har ikke råd til å la være: Norge taper over 60.000 kroner for hver tilrettelagte arbeidsplass som ikke opprettes
- Verdiskaping: iArbeids medlemmer produserer varer og tjenester for 2 milliarder årlig
- Arbeidskraftkrise: Norge trenger all tilgjengelig arbeidskraft
Det er altfor få tilrettelagte jobber i forhold til behovet i dag. I praksis betyr dette at mange med nevroutviklingsforstyrrelser (herunder intellektuell funksjonsnedsettelse / utviklingshemming, autismespekterforstyrrelser, ADHD og Tourettes syndrom) blir utestengt fra arbeidslivet.
Regjeringen har dokumentert at behovet for nye tilrettelagte jobber må ligge på minst 1000 hvert år
Et flertall av partiene på Stortinget har vedtatt at behovet på 1000 i året skal dekkes, men Ap-regjeringen foreslo kun 500 for 2026. Etter forhandlinger på Stortinget, ble fasit 700 nye tilrettelagte jobber i 2026.
Fordelingene av nye jobber skjevt geografisk fordelt og mellom tiltakstyper.
iArbeid mener
Norge skal få 150 000 flere i jobb innen 2030. Da må vi gi gass, og bruke mindre brems. Det gir ikke mening å holde tilbake på 1000 jobber i året når arbeidskraftbehovet er så stort.
Personer med tilrettelagt arbeid er en del av løsningen på arbeidskraftkrisen. I sykehjem kan for eksempel ansatte med tilrettelagt jobb smøre brødskiver og brette tøy mens faglærte sykepleiere kan gi mer og bedre pleie.
Mangelen på tilrettelagte jobber er politisk bestemt arbeidsledighet. Dette handler om politisk vilje til å få slutt på diskriminering.
Tilrettelagt arbeid er ikke en utgift, men en investering som fører til økt verdiskaping.
Referanser
8 av 10 utviklingshemmede mellom 18 og 25 uten jobb:
Wendelborg, Christian, Kittelsaa, Anna M. & Wik, Sigrid E. (2017): Overgang skole arbeidsliv for elever med utviklingshemning. Trondheim: NTNU.
Andel utviklingshemmede i befolkningen:
Tallene og oppgitte kilder er hentet fra kunnskapsbanken i NAKU – Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemning.