-Dere må holde det dere lover. Vi vil jobbe, vi vil bidra.
Dett sa Ebba Frantzen i høringen om statsbudsjettet i arbeids- og sosialkomiteen onsdag 14. oktober.
Frantzen jobber på Øri, og var med iArbeids delegasjon til høringen. Her fikk hun fortalt komiteen hvor viktig jobben derfor henne og hvor viktig det er at politikerne holder løftet om 1 000 nye tilrettelagte arbeidsplasser i året.
Regjeringen foreslår bare om lag 300 nye tilrettelagte jobber (VTA) i 2027 og vil oppheve Stortingets vedtak om 1 000 nye plasser i året. iArbeid ber Stortinget si nei. Behovet er langt større, og det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å dekke det.
Du kan lese hele høringsuttalelsen her.
Våre fire krav til Stortinget
- Opprett 1 000 nye tilrettelagte jobber (VTA) i 2027, ikke 300.
- Ikke opphev anmodningsvedtaket om 1 000 nye plasser i året.
- Sikre en merknad som ber regjeringen pålegge Nav å prioritere etableringen av nye tilrettelagte jobber.
- Sikre en merknad som ber regjeringen pålegge Nav å bruke avtalte plasser i tiltaket Arbeidsforberedende trening (AFT).
Tilrettelagt arbeid er verdiskaping
Regjeringen vil ta i bruk ressursene som står utenfor arbeidslivet. Tilrettelagte jobber er et av de mest direkte verktøyene for det. Personer med uføretrygd kan jobbe det de kan. For en person med 50 prosent arbeidsevne kan en jobb på 50 prosent være helt 100.
Om lag 7 000 mennesker i tilrettelagt arbeid i våre medlemsbedrifter lager varer og tjenester som kunder betaler for. Mange utfører oppgaver som ellers ikke ville blitt gjort, eller som frigjør tid for fagfolk. Flere av dem løser oppgaver i helse og omsorg som ikke krever fagutdanning, og bidrar slik til å avhjelpe bemanningskrisen.
Stortinget har allerede vedtatt nivået
6. mai 2025 vedtok Stortinget å trappe opp med 1 000 nye VTA-plasser i året, med oppstart i budsjettet for 2026. Vedtaket bygger på Arbeids- og velferdsdirektoratets eget anslag om et behov for mellom 900 og 1 900 nye jobber. Høsten 2025 sto 900 på venteliste hos Nav, og mørketallene er store.
Regjeringens forslag betyr 700 færre jobber enn behovet, og 700 færre enn Stortinget har bedt om. Konsekvensen er at flere må sitte hjemme uten tilbud, selv om de vil jobbe. Det øker risikoen for å bli stående livsvarig utenfor arbeidslivet.
Nav kan ikke være utfører, bestiller og kontrollør
Per 1. juli hadde Nav ekspedert rundt 250 av de 700 jobbene som ble bevilget for i år. Samtidig får vi høre fra flere fylker at Nav ikke bruker avtalte AFT-plasser, mens Nav får økte midler til å lage konkurrerende tjenester i egenregi. I budsjettforslaget er 11 millioner kroner satt av til oppfølgingstjenester i egenregi som følge av opptrappingen.
Når Nav både forvalter regelverket, tildeler plassene og utfører tiltakene selv, blir etaten bestiller, leverandør og den som vurderer resultatene. Det svekker skillet mellom myndighetsrolle og tjenesteyting, og det går i motsatt retning av det Stortinget ba om 6. mai 2025: å prioritere ideelle og offentlige aktører i arbeidsmarkedstiltak.
Rundt 25 prosent av midlene som skulle skape flere tilrettelagte jobber i 2026, gikk til økt administrasjon i Nav. Det er uakseptabelt. Pengene skal gå til jobber, ikke til flere stillinger i Nav.
Ta kontakt
