Workshop: Taktskifte 2030

I workshopen «Taktskifte 2030» jobbet daglige ledere og styreledere fra medlemsbedriftene sammen rundt 21 bord. Hvert bord skrev svarene sine på store A3-ark, som ble levert til iArbeid etterpå. Workshopen hadde tre deler:

• Del 1 · Fremtidsbildet 2030 (diagnose). Det er 2030, og bransjen har fått mindre strategisk betydning enn planlagt. Bordene svarte på hva som skjedde, hvilke muligheter vi ikke grep, og hvilke beslutninger vi tok for sent.
• Del 2 · Fire motorer (løsninger). Hvert bord jobbet med én av fire motorer for taktskifte: inkluderende rekruttering, oppgavedeling i kommunene, samarbeid mellom bedriftene og fremtidens tilrettelagte arbeid.
• Del 3 · Styrets dilemma (prioritering). Hvis dere skulle investere 10 millioner kroner for å sikre bedriftens relevans i 2030, hvor ville pengene gått? Bordene rangerte fire områder og sju satsinger.

Oppsummeringen bygger på 62 utfylte ark.

Bransjen må stå sammen og bli kommunens naturlige partner. Og den må vise verdien sin med tall, ikke bare med ord.

Det samme budskapet gikk igjen i alle tre delene: fra problemene bordene så i Del 1, til løsningene i Del 2 og prioriteringene i Del 3.

1. Bransjen må stå sammen. 16 av 21 bord pekte på for lite samarbeid mellom bedriftene. Mange vil løse store oppgaver som anbud og tiltak sammen. Samarbeid mellom bedriftene fikk også best snittplass da pengene skulle fordeles.
2. Kommunen er den viktigste partneren. Mange bord beskrev at Nav og kommunen løste oppgavene selv, og at bransjen ble en konkurrent i stedet for en partner. Oppgavedeling i kommunene var den satsingen flest bord satte først.
3. Verdien må dokumenteres. 17 av 21 bord mente bransjen ikke har vært synlig nok. Forslagene handler om felles merkevare, kvalitetsstempel, felles språk og regnestykker som viser hva bedriftene er verdt.
4. Omstillingen har en pris. Når de mest produktive går videre til ordinært arbeid, faller produksjonen som bærer økonomien. Flere bord peker på at produksjonsinntektene i dag dekker opp for underfinansiering.
5. Bordene vil se handling. Gjennomgangstonen var «fra ord til handling»: færre ord og flere beslutninger, også i egne bedrifter.

Områder: Å utvikle organisasjonen, produktene og tjenestene kom høyest, og åtte av 20 bord satte det først. Nye markedsmuligheter og ansattes kompetanse fulgte tett etter. Eierdialog kom sist hos halvparten av bordene. Det betyr ikke at eierdialogen er uviktig, men at den koster tid mer enn penger.

Satsinger: Samarbeid mellom bedriftene fikk best snittplass, og ingen bord satte den sist. Oppgavedeling i kommunene var oftest nummer 1. Inkluderende rekruttering og Customized Employment havnet i nedre halvdel.

• Kontakten med næringslivet er for svak og ikke høyt nok prioritert. Tolv bord nevnte svak kontakt med næringslivet. Likevel havnet inkluderende rekruttering og Customized Employment langt ned da pengene skulle fordeles, og flere savner en modell der arbeidsgiverne er villige til å betale.
• Kommunen er viktigst, men eierdialogen havner sist. Bordene ser kommunen som den viktigste partneren, men setter eierdialogen nederst blant områdene for investering.

• Hvordan formaliserer vi samarbeidet mellom bedriftene, og hvilken rolle skal iArbeid ha?
• Hva er det felles regnestykket som viser kommunene at det lønner seg å bruke bedriftene?
• Hvordan kan eierstrategiene forplikte kommunene til å bruke bedriftene?
• Hvilken inntektsmodell gjør inkluderende rekruttering lønnsom?
• Hvordan løser vi dilemmaet at de mest produktive skal ut, mens produksjonen finansierer driften?

Vil du bruke oppgavene i egen bedrift, i ledergruppen eller i styret? Her er arkene fra workshopen som utfyllbare PDF-er. Åpne dem i for eksempel Adobe Acrobat Reader eller Forhåndsvisning på Mac, skriv rett i feltene og lagre. Arkene kan også skrives ut i A3.