Den store arbeidskraftskonkurransen: 12. august ble Norges beste løsninger for å få flere folk i jobb kåret på Arendalsuka. Vinnerne ble Sandefjord kommune, Jysk, Partnerskap mot utenforskap og Verdens viktigste jobb.
Norge mangler arbeidskraft. Samtidig står 702.000 mennesker utenfor arbeidslivet, blant dem rundt 110.000 unge som verken er i jobb eller utdanning. Den store arbeidskraftkonkurransen ble til for å løfte frem løsninger med potensial til å skalere for å hjelpe mange flere ut i jobb. Engasjementet for de gode løsningene har vært enormt og over 2500 personer stemte frem vinnerne.
– Vinnerne av Den store arbeidskraftkonkurransen har bevist at løsningene for å få flere mennesker ut i jobb finnes. De dokumenterer effekt og er skalerbare. Nå må vi legge til rette for skalering av løsningene så mange flere mennesker får den hjelpen de trenger for å lykkes i arbeidslivet – og samtidig sikre at arbeidsgiverne får tilgang til den arbeidskraften de trenger, sier Onar Aaneestad, direktør i iArbeid.
Over 80 nominasjoner på tre uker
På knappe tre uker kom det inn over 80 nominasjoner – fra verkstedhaller i Egersund til kommunale partnerskap i Harstad, gamingmiljøer på Romerike og hotellresepsjoner i Oslo.
Juryen valgte ut 13 finalister i fire kategorier. Kommuneprisen, for kommuner som tar eierskap til inkluderingsarbeidet. Arbeidsgiverprisen, for virksomheter som har gjort inkludering til en del av driften. Samarbeidsprisen, for dem som bygger løsninger på tvers av sektorer. Og Spesialprisen for løsninger som bidrar til å få flere unge i arbeid.
I dag presenterte finalistene sine løsningsforslag foran flere hundre mennesker på en fullsatt Kopano Kafé på Arendalsuka. Vinnerne ble stemt frem av publikum i salen – og flere tusen som fulgte arrangementet på livestream.
Sandefjord kommune vant Kommuneprisen
Kommuneprisen gikk til Sandefjord kommune, som sammen med Fønix og NAV Sandefjord har gjort oppgavedeling i eldreomsorgen smartere. (Anne Andersen fra Fønix på bildet) Sammen har kommunen kartlagt oppgavene i egne helsetjenester og skilt ut alt som ikke krever helsefaglig kompetanse. Personer som trenger tilrettelagt arbeid, rekrutteres, læres opp og tar ansvar for måltider, sosial støtte og praktiske gjøremål.
Dermed får sykepleiere og helsefagarbeidere tiden tilbake til dokumentasjon, pasientoppfølging og faglige vurderinger. Satsingen gir resultater og ledere ved bofellesskapene rapporterer at det frigjøres rundt tre timer per vakt.
Nøkkelen er en egen brobygger som er tett på. Fønix har ansatt en sykepleier som både sikrer trygg innfasing, veiledning og kompetanseoverføring, men som også kan etablere modellen på nye arbeidsplasser. Rekrutteringen er også satt i system, med intervjutrening for kandidatene og felles intervjuer med jobbspesialist og avdelingsleder.
– Det er evnen til samarbeid og brobyggerrollen som er gullet i denne løsningen. Når kommunen, Nav og arbeidsinkluderingsbedriften bestemmer seg for å finne løsninger, ser vi et taktskifte. Den andre nøkkelen er én dedikert fagperson som trygger både arbeidstakerne og arbeidsgiverne gjennom tilstedeværelse og kompetanse. Det er også svært positivt at de har koblet på følgeforskning for å dokumentere effekten. Dette kan skaleres i hele Norge, sier Aanestad, som også har vært medlem av juryen.
Jysk vant Arbeidsgiverprisen
Arbeidsgiverprisen gikk til Jysk, som har gjort lærlingordningen til en viktig del av sin bemanningsstrategi. Nøkkelgrepet har vært å etablere et eget opplæringskontor, som eier kvaliteten i opplæringen, mens hver lærling følges opp tett av både hovedkontoret og butikken de jobber i.
Resultatene kom raskt. Antall lærlinger er tredoblet på under ett år, og målet er én lærling i hver eneste butikk. Alle lærlingene som gikk opp til fagprøve i år, fikk «meget godt bestått» og fast jobb et halvt år før læretiden var over.
– Ved å etablere et eget opplæringskontor har Jysk tatt eierskap til kvaliteten i stedet for å outsource den. Når eierskapet sitter i virksomheten får satsingen større kraft og det ser man til fulle av resultatene Jysk har oppnått, sier jurymedlem Karita Bekkemellem, direktør i NHO Geneo.
Modellen er bygget inn i ordinær drift og kan rulles ut i butikker over hele landet. Modellen er overførbar og viser at den første jobben i handelen ikke trenger å være en deltidsjobb man går videre fra. Den kan også være starten på fagbrev, fast jobb og karriere.
– Handelen er Norges største integreringsarena. Bransjen leverer den første jobben til tusenvis av unge. Jysk viser hvordan en stor varehandelsaktør kan gjøre den første jobben til en karrierevei, med fagbrev som bevis. Dermed har de utviklet en modell vi håper blir til inspirasjon for mange, sier jurymedlem Torgeir Kroken, direktør for partssamarbeid i Virke.
Partnerskap mot utenforskap vant Samarbeidsprisen
Samarbeidsprisen gikk til Partnerskap mot utenforskap, en satsing som er bygget på en viktig erkjennelse. Flaskehalsen i inkluderingsarbeidet sitter ikke alltid hos dem som står utenfor. Den sitter også hos lederne som skal ta imot dem på arbeidsgiversiden.
Prosjektet eies av arbeidsinkluderingsbedriften Allvekst, i tett samarbeid med Avantas, som leverer programmet Inkluderingsledelse. Kort oppsummert består det av fem kursdager laget av, for og med ledere i privat og offentlig sektor. Deltakerne får innsikt i eget lederskap, møter sannhetsvitner som selv har stått utenfor og får NAVs egen forklaring på hvordan både arbeidsgivere og arbeidstakere kan få støtte.
Bakteppet er en erfaring alle i feltet kjenner til. Altfor mange faller ut i overgangen fra tiltak til ordinær arbeidsplass. Skal den overgangen bli både trygg og robust må lederen som tar imot kandidatene, være godt forberedt.
– I dag har vi sett mange gode eksempler på hvordan arbeids- og inkluderingsvirksomheter får folk ut i jobb. Det fungerer! Flere blir inkludert, og arbeidsgivere får tilgang til ny og verdifull kompetanse når man bruker andre metoder enn bare tradisjonelle ansettelsesprosesser. Partnerskap mot utenforskap gjør ledere bedre på inkludering, og det er viktig! Da blir flere inkludert og lederne får igjen i form av kompetanse de ellers kanskje ville gått glipp av, sier jurymedlem Vibeke Johnsen, direktør i Arbeid & Inkludering i NHO.
Siden oppstarten i oktober 2024 har nær 60 ledere gjennomført programmet. Tre personer er blitt lærekandidater i eksterne bedrifter, og én er fast ansatt, men ambisjonen for programmet er varig kulturendring fremfor raske resultater. Nå ser deltakerne selv resultater.
Verdens viktigste jobb vant Spesialprisen for å få flere unge i arbeid
Spesialprisen for unge i arbeid gikk til Verdens viktigste jobb, et karriereprogram i regi av OsloKollega som bygger bro mellom unge fra 15 til 24 år og arbeidsgivere som trenger unge talenter. Karriereveiledning, kompetansekartlegging, tett oppfølging og et digitalt fellesskap gir de unge en best mulig start på arbeidslivet, og sikrer mestring, arbeidslyst og læring i første jobb.
Programmet er åpent for alle unge, men jobber samtidig målrettet med videregående skoler, bydeler, NAV og ulike oppfølgingstjenester. Dermed møtes ungdom med svært ulike forutsetninger i samme program, og alle får sitt første møte med arbeidslivet i en ramme som gir dem et godt møte med arbeidslivet. Arbeidsgiverne får på sin side støtte til rekruttering, inkludering og oppfølging.
– 110.000 unge står utenfor jobb og utdanning. Det koster samfunnet milliarder av kroner hvert år. Verdens viktigste jobb angriper problemet før det oppstår, ved å sikre at den første jobben man har gir de unge et godt møte med arbeidslivet. Det er både billigere og bedre enn å vente til de faller utenfor, sier jurymedlem Per Olav Skurdal Hopsø, daglig leder i Kopano.
Tallene taler for seg. Over 300 unge har deltatt og over 1500 er med i Verdens Viktigste Jobb Community. Stillingene som er lyst ut gjennom karriereprogrammet har fått over 3000 søkere. Med arbeidsgivere som XXL, DNB og Oslo kommune på laget finnes det både reelle jobber og grunnlag for nasjonal skalering. Verdens viktigste jobb er en investering i fremtidens arbeidskraft, og et godt argument for at tidlig innsats gir bedre effekt enn tradisjonelt reparasjonsarbeid.
Har bevist at løsningene fungerer – nå må de rulles ut nasjonalt
Arrangørene håper kåringen skal bidra til at mange har fått opp øynene for at vinnerløsningene skal skaleres opp og tas i bruk av kommuner, bransjer og virksomheter over hele landet.
– Vi startet konkurransen fordi Norge er fullt av løsninger som virker, men som nesten aldri blir kjent og altfor sjelden blir skalert. Nå har vi bevist at mange av løsningene er skalerbare – og derfor finnes det ingen unnskyldning for å ta dem i bruk, sier Aanestad.
Om Den store arbeidskraftkonkurransen
Den store arbeidskraftkonkurransen er en nasjonal kåring av Norges beste løsninger for å få flere folk i jobb, arrangert av bransjeorganisasjonene Arbeid & Inkludering i NHO, Samfunnsbedriftene, iArbeid, NHO Geneo, Virke og SosEnt Norge, sammen med Kopano, som er Norges største kjede av offentlig eide arbeidsinkluderingsbedrifter. Over 80 løsninger fra hele landet ble nominert. 13 gikk til finalen i fire kategorier og vinnerne ble stemt frem på Arendalsuka onsdag 12. august 2026.
Foto: Christian Sørvær/Kopano
Ta kontakt
